Velkommen, lille venn!

Du var ikke akkurat planlagt, men vi ønsket deg lenge før du ble til. Først hver for oss, så sammen. Vi hadde snakket om deg hundrevis av ganger allerede før du flyttet inn i mammas mage, og mange mange flere samtaler har det blitt de siste månedene. Vi har lurt på hvordan du kommer til å se ut, hva du kommer til å like å gjøre på og hvilke drømmer og gaver Gud har lagt ned i deg. Vi har gledet oss til smil og latter, gråt og sorger, sprø påfunn og komplett lykke. Også plutselig en dag så bare var du der. Ca. en liten mm lang, og det eneste vi merket til deg var en liten rosa strek. Nå har du vokst deg vesentlig større og sterkere, og både mamma og pappa fryder seg hver gang vi kan kjenne et spark. For to uker siden fikk vi se deg på ultralyd, og vi fikk vite at du er en liten jente! Vi så ti perfekte fingre og ti perfekte tær, lange bein, du snudde deg rundt, svelget og så ut som du hadde det ganske bra igrunn. Hver dag kommer vi litt nærmere å få holde deg, og hver dag føles det som en evighet til du kommer ut. Tenk at vi får være med på noe så fantastisk som starten på livet ditt! Vi føler oss som verdens heldigste.

Vårt lille gull har foreløpig ankomstdato 27. desember, og for tiden fyller vi dagene med forventninger, innkjøp av utstyr, fremvisning av ultralydbilder, prating og synging til den lille og endeløs venting (aldri har vi gledet oss så mye til jul som i år). Therese er tilbake igjen i jobb etter sykemelding (og en erfaring med hyperemesis gravidarum rikere), og Dag Erlend har startet på sitt femte år på medisin. Vi bor fremdeles på Laksevåg, og nyter å ha begynt på vårt andre år som ektepar :) Kom gjerne på besøk, det er den siste høsten på en stund vi kan garantere babyskrik-fri sone i hjemmet ;)

Bryllupsreise på etterskudd

Sist helg dro vi på tur til London. Det var vår første tur alene sammen, så selvsagt hadde vi planlagt dette lenge (dvs. vi bestilte billetter helga før). Vi bodde på St. Athans hotel, der Therese bodde med bibelskolen sist gang hun var i byen, et koselig hotell fullt av trapper, felles (rene) bad og god stemning. På kaféen i underetasjen fikk vi som hotellgjester 10% rabatt, så her ble to gode engelske frokoster inntatt mens vi skrev kort og la planer for dagene.

Når frokosten inneholder posjert egg,
tomatbønner, stekt tomat, to sorter brød,
bacon OG pølse blir man glad i hele seg.

Siden vi begge har vært i London før og sett mange av de typiske "turist"-tingene, ble dagene brukt til blant annet:

Geocaching

Om du ikke vet hva dette er, anbefaler
vi et søk på Google før ditt første
geocache-besøk.

Se på folkelivet og noen av Londons svevende mennesker:

Gå på teater

Vi hadde billetter på andre rad og
koste oss lenge etter det var slutt.

Skrive postkort til kjente og kjære

Og fant ut etter at vi hadde skrevet på adressen at England har tidenes
største frimerker.

Dra på marked og kjøpe gøye t-skjorter til Dag Erlend

Glad vi har samme humor så begge kan le når han har de på seg.

Vi avsluttet turen med (uten å vite det) å smugle med oss en liter eplejuice i sekken til Dag Erlend gjennom to sikkerhetskontroller.

Men Thereses sekk ville de gjerne scanne uten
en eneste mistanke og uten å ville åpne den.

Konklusjon: Vi liker veldig godt å være på tur sammen!

Allerede 2015

Tenk, nå er det allerede gått nesten fem måneder siden vi giftet oss. Det er kanskje lite for mange, og vi er vel fremdeles i kategorien nygift, men vi har (heldigvis) aldri vært gift før, så for oss er det helsprøtt og temmelig fantastisk. Høsten har vært tettpakket, både av jobb/eksamener, gode venner, familie og menighet (som også inneholder de to sistnevnte). Juleferien var etterlengtet; både en uke med jul i Trondheim og en helg med romjul i Vikøy som vi er utrolig takknemlige for at vi fikk. Nå har hverdagen begynt igjen med jobb for meg, mens studenten (Dag Erlend) har noen feriedager igjen.

I skrivende stund sitter nevnte student og gjør en iherdig innsats på et 1000-brikkers puslespill, med motivet "The harvest" av Vincent van Gogh. Antakelig blir det lenge til vi velger et maleri som motiv igjen.

Ca. slik ser det ut. Godt vi til tider er tålmodige folk.

Det har ikke vært mange oppdateringer her på bloggen i høst, og vi kommer ikke til å love noe hyppigere oppdateringer i året som kommer, men om du blir for nysgjerrig på livet vårt er det bare å gi oss en lyd - ring, send oss et brev eller kort (helt seriøst, da blir vi begge kjempeglade) eller besøk oss - i Nygårdsvikveien 32A, 5165 Laksevåg.

Høst i Nygårdsvikveien

Nå har Bergenshøsten satt inn for fullt, og det har allerede vært glatt på bakken minst én gang. Vi trives godt i den lille leiligheten vår, og dagene er fylt av glede, jobb, skole, menighet, gode venner, boogie woogie-swing - blant mye annet. Vi har bygget hytte i "skogen" i Vikøy;

Vi brukte til og med vater.

hatt besøk av Dag Erlends eldste bror;

De laget pizza til fruen som hadde jobbehelg. Luksus!

 begynt på julegavehandlinga (så tidlig ute har aldri noen av oss vært før);

Vi lar oss inspirere av pensjonistene
og tar med trillekofferten på handletur.

og vi har omsider fått montert røykvarslere i de fleste rom (det var en i gangen fra før av altså) :

Dag Erlend skrudde røykvarslere som
om han aldri hadde gjort annet.

Med andre ord; vi har det godt og erfarer stadig vekk hvor fint og trygt det er å være gift i både regn og solskinn :)

Takk

Dette blogginnlegget har vi lenge tenkt at vi ville skrive, men grunnet en travel hverdag og det at vi ikke helt visste hvordan vi skulle formulere oss har gjort at det har latt vente på seg. Men nå er det på tide. Vi kjenner nemlig på en helt vanvittig takknemlighet som vi ikke klarer å understreke nok.

Til dere som kom og gjorde dagen vår magisk og helt perfekt - tusen takk! Til dere som hjalp oss i dagene før bryllupet med alt vi hadde planlagt men ikke visste hvordan vi skulle få gjennomført - tusen takk! Til dere som har heiet på oss som kjærester, forlovede og nå som ektepar, dere er helt fantastiske - tusen takk! Til Gud, som har gitt oss hverandre og hverdagen vi lever i (vi er virkelig verdens heldigste) - tusen takk!

Å gå fra å ikke være gift til å være gift har vært overveldende. Å plutselig kunne ta følge hjem om kvelden (fordi vi faktisk bor sammen), at det ikke lenger er noe vits i å krangle om hvem som skal få betale i butikken (fordi vi deler økonomi), at Therese nå presenterer seg som Løvdal (det er fremdeles uvant) og å se gifteringen blinke på høyre ringfinger til daglig (og ikke lenger bare når den blir prøvd på i smug). Vi gleder oss STORT over alt det fine, nye som nå stadig blir en større og mer naturlig del av hverdagen vår.

Alle gavene vi fikk er også omsider åpnet. Det har vært som bursdag og jul på én gang i flere dager - med andre ord, vi har kost oss veldig ;) Å lese kortene fra dere og prøve å innse hvor heldige vi er som har fått så mye fint både i ord og ting er stort. Tusen takk! (Og dersom noen har flyttet siden vi sendte invitasjonene er det bare å gi oss en lyd med ny adresse, så skal vi benytte den når takkekortene sendes ut.)

Nå som vi er vel gift har vi ikke så mye bryllupsplanlegging å dele med dere lenger, men vi tenkte at kanskje noen ville synes det var interessant å få et lite innblikk i livet vårt nå og da likevel. Derfor har vi (som dere antakelig allerede har oppdaget), gjort om bloggen fra bryllupsblogg til familien Løvdal-blogg, og vi håper at dere vil fortsette å stikke innom! Vi kan ikke love innlegg hver uke, men små drypp innimellom skal vi nok få til :)

Og for dere som ikke helt har fått nok av bryllupsmaset vårt enda, eller bare lengter tilbake til 9. august, har vår fantastiske bryllupsfotograf Kristianne Marøy lagt ut en smakebit på bryllupsbildene! Disse kan sees her (link).

En stk. splitter ny og meget lykkelig Løvdal-familie.

Etterlysning!

Kjenner noen igjen denne flotte bordkalenderen?

 

Kjennetegn: Funnet blant gavene etter bryllupet 9. august. Påkledning: gavebånd rundt livet. Full av gode ord, viser med litt hjelp en ny side av seg selv hver dag. Trives godt i ulike miljø, men har slått seg fint til ro i vinduskarmen. Yndlingsfarge: rød.

Dersom giveren melder seg selv, vil det komme et takkekort i postkassa. Dersom noen andre melder giveren, vil fremdeles giveren få et takkekort i postkassa.

På forhånd takk!

(Også må vi si oss heldige i og med at dette er det eneste gavemysteriet vi fikk å løse.)

EDIT: Mysteriet er nå løst, hurra! :)

Farvel, kollektivliv!

Idag tidlig dro bruden og brudens far til Bergen med stor bil og tilhenger. Brudgommen kom fra ambulansejobb på Voss og klokka 10.00 var de klar for dagens mål: flytting! Når man bor på samme plass i tre år har det en tendens til å samle seg opp ganske mange ting. Dette fant forsåvidt både bruden og brudgommen ut da de for noen uker siden pakket ned sine respektive rom, men idag fikk de begge en ny påminner om det. Likevel ble all flyttingen unnagjort på kun fire timer, mens IKEA-besøket for å kjøpe madrasser tok tre (det skal sies at det også inneholdt en middagspause på restauranten der da). Da det siste flyttelasset skulle kjøres fikk bruden litt kalde føtter, men det skyldtes heldigvis bare at frysevarene fra brudgommens fryser var plassert på gulvet fremfor henne.

Første flyttelass er klar for kjøring.

Det skulle ikke mer til enn noen frosne jordbær før de kalde
føttene meldte seg. Heldigvis var det bare snakk om fysisk kulde,
og bruden er mer klar enn noen gang for å bli fru Løvdal.

For de som er nysgjerrige på hva som skjer når det gjelder det rent praktiske til bryllupet, kan bruden melde at bordkortene så og si er klar til bruk.

Ta det med ro, alle skal ikke sitte på samme plass.

Nå venter frihelg for brudgommen og jobbehelg for bruden, og på mandag skal de begge to til Bergen for å handle til bryllupet og hente kjolen med stor K. Om noen har noen tips til hvordan bruden kan skjule kjolen i bilen som brudgommen skal kjøre, er det bare å legge dem igjen i kommentarfeltet eller gi oss en lyd på andre måter.