Velkommen, lille venn!

Du var ikke akkurat planlagt, men vi ønsket deg lenge før du ble til. Først hver for oss, så sammen. Vi hadde snakket om deg hundrevis av ganger allerede før du flyttet inn i mammas mage, og mange mange flere samtaler har det blitt de siste månedene. Vi har lurt på hvordan du kommer til å se ut, hva du kommer til å like å gjøre på og hvilke drømmer og gaver Gud har lagt ned i deg. Vi har gledet oss til smil og latter, gråt og sorger, sprø påfunn og komplett lykke. Også plutselig en dag så bare var du der. Ca. en liten mm lang, og det eneste vi merket til deg var en liten rosa strek. Nå har du vokst deg vesentlig større og sterkere, og både mamma og pappa fryder seg hver gang vi kan kjenne et spark. For to uker siden fikk vi se deg på ultralyd, og vi fikk vite at du er en liten jente! Vi så ti perfekte fingre og ti perfekte tær, lange bein, du snudde deg rundt, svelget og så ut som du hadde det ganske bra igrunn. Hver dag kommer vi litt nærmere å få holde deg, og hver dag føles det som en evighet til du kommer ut. Tenk at vi får være med på noe så fantastisk som starten på livet ditt! Vi føler oss som verdens heldigste.

Vårt lille gull har foreløpig ankomstdato 27. desember, og for tiden fyller vi dagene med forventninger, innkjøp av utstyr, fremvisning av ultralydbilder, prating og synging til den lille og endeløs venting (aldri har vi gledet oss så mye til jul som i år). Therese er tilbake igjen i jobb etter sykemelding (og en erfaring med hyperemesis gravidarum rikere), og Dag Erlend har startet på sitt femte år på medisin. Vi bor fremdeles på Laksevåg, og nyter å ha begynt på vårt andre år som ektepar :) Kom gjerne på besøk, det er den siste høsten på en stund vi kan garantere babyskrik-fri sone i hjemmet ;)

Bryllupsreise på etterskudd

Sist helg dro vi på tur til London. Det var vår første tur alene sammen, så selvsagt hadde vi planlagt dette lenge (dvs. vi bestilte billetter helga før). Vi bodde på St. Athans hotel, der Therese bodde med bibelskolen sist gang hun var i byen, et koselig hotell fullt av trapper, felles (rene) bad og god stemning. På kaféen i underetasjen fikk vi som hotellgjester 10% rabatt, så her ble to gode engelske frokoster inntatt mens vi skrev kort og la planer for dagene.

Når frokosten inneholder posjert egg,
tomatbønner, stekt tomat, to sorter brød,
bacon OG pølse blir man glad i hele seg.

Siden vi begge har vært i London før og sett mange av de typiske "turist"-tingene, ble dagene brukt til blant annet:

Geocaching

Om du ikke vet hva dette er, anbefaler
vi et søk på Google før ditt første
geocache-besøk.

Se på folkelivet og noen av Londons svevende mennesker:

Gå på teater

Vi hadde billetter på andre rad og
koste oss lenge etter det var slutt.

Skrive postkort til kjente og kjære

Og fant ut etter at vi hadde skrevet på adressen at England har tidenes
største frimerker.

Dra på marked og kjøpe gøye t-skjorter til Dag Erlend

Glad vi har samme humor så begge kan le når han har de på seg.

Vi avsluttet turen med (uten å vite det) å smugle med oss en liter eplejuice i sekken til Dag Erlend gjennom to sikkerhetskontroller.

Men Thereses sekk ville de gjerne scanne uten
en eneste mistanke og uten å ville åpne den.

Konklusjon: Vi liker veldig godt å være på tur sammen!

Allerede 2015

Tenk, nå er det allerede gått nesten fem måneder siden vi giftet oss. Det er kanskje lite for mange, og vi er vel fremdeles i kategorien nygift, men vi har (heldigvis) aldri vært gift før, så for oss er det helsprøtt og temmelig fantastisk. Høsten har vært tettpakket, både av jobb/eksamener, gode venner, familie og menighet (som også inneholder de to sistnevnte). Juleferien var etterlengtet; både en uke med jul i Trondheim og en helg med romjul i Vikøy som vi er utrolig takknemlige for at vi fikk. Nå har hverdagen begynt igjen med jobb for meg, mens studenten (Dag Erlend) har noen feriedager igjen.

I skrivende stund sitter nevnte student og gjør en iherdig innsats på et 1000-brikkers puslespill, med motivet "The harvest" av Vincent van Gogh. Antakelig blir det lenge til vi velger et maleri som motiv igjen.

Ca. slik ser det ut. Godt vi til tider er tålmodige folk.

Det har ikke vært mange oppdateringer her på bloggen i høst, og vi kommer ikke til å love noe hyppigere oppdateringer i året som kommer, men om du blir for nysgjerrig på livet vårt er det bare å gi oss en lyd - ring, send oss et brev eller kort (helt seriøst, da blir vi begge kjempeglade) eller besøk oss - i Nygårdsvikveien 32A, 5165 Laksevåg.