Du var ikke akkurat planlagt, men vi ønsket deg lenge før du ble til. Først hver for oss, så sammen. Vi hadde snakket om deg hundrevis av ganger allerede før du flyttet inn i mammas mage, og mange mange flere samtaler har det blitt de siste månedene. Vi har lurt på hvordan du kommer til å se ut, hva du kommer til å like å gjøre på og hvilke drømmer og gaver Gud har lagt ned i deg. Vi har gledet oss til smil og latter, gråt og sorger, sprø påfunn og komplett lykke. Også plutselig en dag så bare var du der. Ca. en liten mm lang, og det eneste vi merket til deg var en liten rosa strek. Nå har du vokst deg vesentlig større og sterkere, og både mamma og pappa fryder seg hver gang vi kan kjenne et spark. For to uker siden fikk vi se deg på ultralyd, og vi fikk vite at du er en liten jente! Vi så ti perfekte fingre og ti perfekte tær, lange bein, du snudde deg rundt, svelget og så ut som du hadde det ganske bra igrunn. Hver dag kommer vi litt nærmere å få holde deg, og hver dag føles det som en evighet til du kommer ut. Tenk at vi får være med på noe så fantastisk som starten på livet ditt! Vi føler oss som verdens heldigste.
Vårt lille gull har foreløpig ankomstdato 27. desember, og for tiden fyller vi dagene med forventninger, innkjøp av utstyr, fremvisning av ultralydbilder, prating og synging til den lille og endeløs venting (aldri har vi gledet oss så mye til jul som i år). Therese er tilbake igjen i jobb etter sykemelding (og en erfaring med hyperemesis gravidarum rikere), og Dag Erlend har startet på sitt femte år på medisin. Vi bor fremdeles på Laksevåg, og nyter å ha begynt på vårt andre år som ektepar :) Kom gjerne på besøk, det er den siste høsten på en stund vi kan garantere babyskrik-fri sone i hjemmet ;)
